Det kan være lett å tro at betegnelsen «London Dry Gin» betyr at den må komme fra London eller England, men begrepet betegner en fremstillingsmetode og ikke et geografisk opphav. Den kan altså produseres hvor som helst i verden, bare den følger den riktige fremgangsmåten: Den må være destillert på naturlige botaniske ingredienser. Ingen kunstige smaker eller farger er tillatt. Og den skal ikke være søt. Det stilles altså veldig høye krav til fremstillingsprosessen, siden all aroma og smak må være ferdig utviklet under selve destilleringen. Ikke noe «juks» tillatt her altså.

I dag produseres ofte denne type gin basert på lokale vekster som gjenspeiler opphavsstedet og dets «terroir». Slik er det også med «Ilginus» som kommer fra Montalcino i Toscana. Stedsnavnet Montalcino har sin opprinnelse fra latin «Mons ilcinus» («eikefjellet»), noe vi gjenfinner både i kommunevåpenet til Montalcino by og i logoen til Brunello konsortiet. Det ble derfor helt naturlig å gjøre et ordspill på stedets gamle navn, og døpe gin’en for «ilginus» til ære for dens lokale opphav.

Bak «Ilginus» står Simone Meattini (Trattoria Il Pozzo) og Gianluca Turchi (Enoteca Vino al Vino) som har utviklet gin’en i samarbeid med farmasøyten Sara Monaci og destillatøren Priscilla Occhipinti hos Nannoni Grappe. Alle sammen lokale entusiaster og dyktige fagfolk på sine områder. I fellesskap har de klart å få frem en unik gin som gjenspeiler sitt «terroir» gjennom bruk av særegne lokale vekster: naturligvis einebær, men i tillegg bær fra sypresser og blader fra oliventrær, samt fennikel og asparges som vokser vilt i området.

Tilgjengelige produkter og årganger